Det som Luther fremholdt, vakte oppmerksomhet blant tenkende mennesker over hele Tyskland. Hans prekener og skrifter var lysstråler som vekket og opplyste mange. En levende tro var i ferd med å erstatte død formalisme som så lenge hadde preget kristenheten. Dag for dag mistet folk tilliten til romerkirkens religiøse svermerier. Fordommens skranker begynte å gi etter. Guds ord, som var den norm Luther vurderte alle læresetninger og meninger ut fra, var som et tveegget sverd. Overalt ble interessen for åndelige fremskritt vakt til live. Det ble en hunger og tørst etter rettferdighet som man ikke hadde sett maken til i uminnelige tider. Lenge hadde folk vært henvist til menneskelige ritualer og jordiske mellommenn. Nå vendte de seg i anger og tro til den korsfestede Kristus.