Engelen sa: "Hør etter!" Snart hørte jeg en stemme som lød som mange perfekt samstemte musikkinstrumenter, behagelig og harmonisk. Den overgikk all musikk jeg noen gang har hørt, så fylt av nåde, medfølelse og opphøyet, hellig glede. Den gikk gjennom marg og ben. Engelen sa: "Se etter!" Min oppmerksomhet ble så vendt mot den gruppen jeg hadde sett. Det hadde skjedd en kraftig rystelse. Jeg ble vist dem jeg tidligere hadde sett gråte og be i sjelekval. Antallet av beskyttende engler rundt dem var blitt fordoblet, og de var dekket av en rustning fra hode til fot De gikk i takt, likt et kompani soldater. Ansiktene gjenspeilte den alvorlige konflikten de hadde utholdt, den pinefulle kampen de hadde gjennomgått. Men selv om ansiktstrekkene røpet spor av en alvorlig indre kamp, så skinte de nå med en himmelsk herlighet. De hadde vunnet seieren og gav uttrykk for det med den dypeste takknemlighet og hellig, ærbødig glede.