Det var mange som ikke lot seg villede av romerkirken. De innså hvor meningsløst det var at mennesker eller engler skulle tale synderes sak. Da lyset gikk opp for dem, utbrøt de gledestrålende: «Kristus er min prest. Hans blod er mitt offer. Hans alter er min skriftestol.» De satte hele sin lit til Jesu fortjeneste og gjentok ordene: «Men uten tro er det umulig å være til behag for Ham (Gud).» Heb 11,6. «For det er ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.» Apg 4,12.