Da Hieronymus avsverget sin tro, betydde det at han samtykket i dommen over Hus. Men nå angret han det han hadde sagt og ga uttrykk for at martyren var en uskyldig Guds mann. «Jeg har kjent ham fra barnsben», sa han. «Han var på alle måter et fint menneske, rettvis og hellig. Han ble uskyldig dømt. Også jeg er beredt til å dø. Jeg vil ikke vike tilbake for de lidelsene som fiender og falske vitner vil påføre meg. En dag skal de stå til rette for Den Store Gud som ingen kan føre bak lyset.» – Bonnechose, vol.2, s.151. |