«Deres Majestet, ærede fyrster, nådige herrer», begynte han. «Jeg står fram her i dag slik jeg fikk pålegg om i går, og for Guds barmhjertighets skyld ber jeg innstendig Hans Majestet og de høye herrer om nådigst å lytte til mitt forsvar av en sak som jeg er overbevist om er rettferdig og sann. Skulle jeg av vanvare forsynde meg mot det som er skikk og bruk i denne forsamlingen, ber jeg om unnskyldning, for jeg er ikke oppdratt på et kongeslott, men i klosterets ensomhet.» – Samme.