Hele himmelen ser med indignasjon på åt menneskelige vesener, Guds mesterverk, blir behandlet dypt nedverdigende av sine medmennesker og plassert på nivå med dyr. Mennesker som bekjenner å være vår kjære Frelsers etterfølgere og som alltid blir rørt ved synet av menneskelig elendighet, deltar ivrige i denne uhyrlige og store synd som det er å handle med slaver og menneskesjeler. Menneskelig sjeleangst fraktes fra sted til sted, kjøpes og selges. Engler har nedtegnet alt dette, det er skrevet i boken. Tårene til de fromme slaver, fedre, mødre, barn, brødre og søstre er alle fylt på flasker i himmelen. Gud vil bare holde sin vrede tilbake en liten stund til. Hans vrede brenner mot denne nasjonen, særlig mot de religiøse samfunn som har godkjent trafikken og som selv har vært engasjert i den. Slik urettferdighet, slik undertrykkelse, slik lidelse, blir betraktet med hjerteløs likegyldighet av mange bekjennende etterfølgere av den sakttnodige og ydmyke Jesus. Mange av dem kan selv med hatsk tilfredshet påføre andre slik ubeskrivelig sjeleangst. Og allikevel våger de å tilbe Gud. Det er intet mindre enn bespottelse. Satan jubler over det og bebreider Jesus og hans engler på grunn av slike selvmotsigelserog sier med djevelsk triumf: "Slik er Kristi etterfølgere!"