Som en del av programmet talte kongen til landets høyeste embetsmenn som var samlet i festsalen i biskopens palass. Med sorgfullt ansikt sto han foran dem, og med stor veltalenhet klaget han over den forbrytelsen, gudsbespottelsen, den sorgen og skammen som hadde rammet landet, og han oppfordret alle trofaste undersåtter til å hjelpe med å utrydde det forferdelige kjetteriet som truet med å ødelegge Frankrike. «Hvis jeg visste at et av lemmene mine var smittet med denne avskyelige råttenskapen, ville jeg, så sant jeg er deres konge, forlange at dere skulle hogge det av. Og hvis et av mine barn var smittet, ville jeg heller ikke skåne det. Jeg ville selv utlevere det og ofre det til Gud.» Tårene kvalte stemmen hans, og hele forsamlingen gråt og ropte enstemmig: «Vi vil leve og dø for den katolske tro!» – D´Aubigné, History of the Reformation in Europe in the Time of Calvin, b.4, kap.12.