Da Frankrike avviste evangeliet som ville ha vært til legedom for nasjonen, åpnet de døren for vantro og ruin. Da Guds lov ble satt til side, fant man ut av at menneskelige lover ikke var i stand til å holde lidenskapenes mektige flodbølge i sjakk, og landet ble kastet ut i opprør og anarki. Kampen mot Bibelen innvarslet det som i verdenshistorien blir kalt «terrorregimet». Fred og lykke forsvant fra hjemmene og menneskesinnet. Ingen var trygge. Den som triumferte den ene dagen, ble mistenkt og dømt den neste. Vold og begjær hersket uinnskrenket.Konge, geistlighet og adel måtte finne seg i grusomhetene fra et opprørt og forbitret folk. Da kongen ble henrettet, økte dette bare hevntørsten, og de som hadde dømt ham til døden, skulle snart følge ham til skafottet. Det ble bestemt at alle som kunne mistenkes for å være imot revolusjonen, skulle henrettes. Fengslene var overfylte, og på et tidspunkt satt det mer enn 200.000 fanger der. Det skjedde redselsfulle ting i byene. En fraksjon av revolusjonære kjempet mot en annen, og Frankrike ble en uhyre slagmark for stridende folkemasser som var drevet av en utemmet villskap.