Noen av disse stakkars menneskene som var så hardt prøvd, kunne nesten ikke fatte at Kristus virkelig brydde seg om dem. De følte en slik befrielse og var så overveldet av lyset som skinte på dem at de følte det som om de var i himmelen. Tillitsfullt la de hendene sine i Kristi hånd og satte føttene på den evige Klippen. Nå var de ikke lenger redde for å dø. Nå ville de med glede velge fengsel og kjetterbål hvis de på den måten kunne ære Kristi navn.