Overalt ble folk grepet av budskapet. Skriftens enkle, direkte vitnesbyrd som ble båret frem i Den Hellige Ånds kraft, hadde en over bevisningens tyngde som bare få klarte å stå imot. Navnkristne ble vekket opp av sin falske trygghet. De så sitt frafall, sin verdslighet og mangel på tro, sin stolthet og selviskhet. Mange søkte Herren i anger og ydmykhet. I stedet for å trakte etter jordiske ting, ble de nå himmelvendte. Guds Ånd hvilte over dem, og bløtgjorte og nedbrutte ropte også de: «Frykt Gud og gi ham æren! For nå er timen kommet da han skal holde dom.»