Se Paulus foran rådet på Areopagos i Aten, der han imøtegår vitenskap med vitenskap, logikk med logikk og filosofi med filosofi. Med en finfølelse som har sitt opphav i Guds kjærlighet, viser han til Jahve som «den ukjente Gud», han som tilhørerne har tilbedt uten selv å vite det, og i ord tatt fra en av deres egne diktere tegner han bildet av Gud som en far og dem selv som hans barn.