På predikantens hustru hviler det et ansvar som hun ikke bør og ikke kan legge lettsindig til side. Det talent Gud har lånt henne, vil han kreve igjen med renter. Hun bør arbeide ivrig, trofast og samdrektig sammen med sin mann for å frelse sjeler. Hun bør aldri være påtrengende med sine ønsker og lengsler eller gi uttrykk for mangel på interesse for sin manns arbeid eller dvele ved følelser av hjemve eller utilfredshet. Alle disse naturlige følelser må overvinnes. Hun bør ha en livsoppgave som urokkelig gjennomføres. Hva gjør det vel om dette kommer i strid med følelser og lyst og med hva som av naturen faller i ens smak! Disse hensyn bør villig og gjerne oppofres for at man kan gjøre godt og frelse sjeler.