For de hellige var dette en tid full av frykt og angst. Dag og natt bønnfalt de Gud om å bli befridd. Etter alt å dømme var det ikke noen mulighet å unnslippe. De ugudelige hadde allerede begynt å triumfere og ropte: "Hvorfor befrir ikke deres Gud dere ut av våre hender? Hvorfor drar dere ikke opp til himmelen og redder dere?" Men de hellige enset dem ikke. Som Jakob, kjempet de med Gud. Englene lengtet etter å befri dem, men de måtte vente litt til. Guds folk måtte tømme begeret og døpes med dåpen. Trofast mot sin oppgave fortsatte englene sitt vakthold. Gud ville ikke tillate at hans navn ble utsatt for nedsettende omtale blant hedningene. Tiden var nesten inne da han skulle åpenbare sin mektige kraft og befri sine hellige. For sitt navns skyld ville han befri enhver som tålmodig hadde ventet på ham, og som var oppskrevet i livets bok.