Jeg ble vist den trofaste Noah. Da regnet øste ned og flommen kom, hadde Noah og hans familie gått inn i arken, og Gud hadde lukket dem inne. Noah hadde trofast advart innbyggerne i den gamle verden. Men de hadde spottet og hånt ham. Mens vannet steg på jorden og den ene etter den andre druknet, så de arken som de hadde gjort narr av. Den fløt trygt på vannet og bevarte den trofaste Noah og hans familie. På samme måte så jeg at Guds folk vil bli befridd, de som trofast advarer verden om hans kommende vrede. Gud vil ikke tillate at de ugudelige dreper dem som venter på forvandlingen, og som ikke vil bøye seg for dyrets befaling eller ta dets merke. Jeg så at hvis de ugudelige hadde fått lov til å dreper de hellige, ville Satan og alle hans engler og alle som hater Gud, gledet seg. Å, hvilken triumf ville det ikke være for hans sataniske majestet, i den siste avsluttende kampen, å få makt over dem som så lenge hadde ventet på ham som de elsket! De som har spottet tanken på at de hellige vil fare opp til himmelen, vil få se Guds omsorg for sitt folk og bli vitne til deres mektige befrielse.