Det var ved midnatt at Gud valgte å befri sitt folk. Mens de ugudelige stod rundt og hånte dem, kom plutselig solen frem og skinte i sin fulle styrke og månen stod stille. De onde stirret på scenen med forbløffelse, mens de hellige bivånet tegnene på befrielsens time med høytidsstemt glede. Tegn og under fulgte i rask rekkefølge. Alt så ut til å være kommet ut av sin naturlige orden. Elvene stoppet å flyte. Mørke, tunge skyer viste seg og tørnet mot hverandre. Men det var et område av strålende, ubevegelig herlighet. Derfra kom Guds røst, som lød som mange vann og rystet himmelen og jorden. Det kom et mektig jordskjelv. Gravene ble åpnet, og de som hadde dødd i troen under den tredje engels budskap og som hadde holdt sabbaten, kom opp av sine støvete graver, herliggjort, for å høre den fredspakt som Gud ville gjøre med dem som hadde holdt hans lov.