Det var et forferdelig mørke som senket seg over den nasjonen som hadde forkastet sannheten. Folk kunne ha fått del i Guds frelsende nåde, men de hadde vendt den ryggen og valgt mørket framfor lyset. De hadde sett dens kraft og hellighet, tusener var blitt grepet av dens guddommelige kraft, og byer og landsbyer var blitt opplyst. Likevel hadde nasjonen forkastet den himmelske gaven da de fikk den tilbudt. Folk hadde kalt det onde godt og det gode ondt inntil de ble et offer for selvbedrag. Selv om mange nå trodde at de tjente Gud ved å forfølge Hans folk, kunne deres oppriktighet ikke fri dem for skyld. Med fullt overlegg hadde de forkastet lyset som kunne ha bevart dem fra blodskyld, og fra å bli bedratt.