Himmelen åpnet og lukket seg og var i bevegelse. Fjellene svaiet som halmstrå i vinden, og forrevne stener ble slengt rundt omkring. Havet kokte som en gryte og kastet stener opp på land. Mens Gud bekjentgjorde dagen og timen for Jesu gjenkomst og forkynte den evige pakt for sitt folk, så talte han en setning og gjorde et opphold, mens ordene rullet over jorden. Guds Israel stod med blikkene festet oppover, mens de lyttet til ordene som falt fra Jehovas munn og rullet over jorden som tordenskrall. Det var meget høytidelig. Ved slutten av hver setning ropte de hellige: "Herlighet! Halleluja!" Ansiktene deres ble opplyst av Guds herlighet, og de lyste med samme herlighet som Moses ansikt gjorde da han kom ned fra Sinai. De ugudelige klarte ikke å se på dem på grunn av gjenskinnet. Og da den evige velsignelsen ble uttalt over dem som hadde æret Gud ved å holde hans sabbat hellig, hørtes et mektig seiersrop over dyret og dets bilde.