Snart kom den store hvite skyen, som Menneskesønnen satt på, til syne. Da skyen først viste seg i det fjerne, så den liten ut. Engelen sa at det var Menneskesønnens tegn. Mens den nærmet seg jorden kunne vi se Jesu umåtelige herlighet og kongelighet, mens han red frem som en erobrer. En mengde engler fulgte ham med skinnende, glitrende kroner på hodene. Intet ord kan beskrive denne strålende scenen. Den levende skyen av uovertruffen, kongelig herlighet kom enda nærmere, og vi kunne tydelig se Jesu kjære skikkelse. Han bar ikke en tornekrone, men en herlighetens krone hvilte på hans hellige panne. På kledningen stod det skrevet: "Kongers konge og herrers herre." Ansikret lyste som solen og øynene var som flammende ild. Føttene lignet skinnende kobber. Hans stemme lød som mange musikkinstrumenter. Jorden skalv for ham, og himmelen forsvant som en rull som blir rullet sammen, og hvert fjell og hver øy ble flyttet på. "Kongene på jorden og stormennene og hærførerne og de rike og de mektige, hver træl og hver fri mann, gjemte seg i hulene og mellom berghamrene. Og de sier til fjell og klipper: Fall over oss og skjul oss for hans åsyn som sitter på tronen, og for Lammets vrede. For deres store vredesdag er kommet, og hvem kan da bli stående?" Åp.6,1517. De som like før ville ha utslettet Guds trofaste barn fra jorden, var nå vitne til at Guds herlighet hvilte over dem. Og midt oppe i redselen hørte de stemmene til de hellige si i frydefulletoner: "Se, der er vår Gud, han som vi ventet på, at han skulle frelse oss." Jes.25,9.