Andre innrømmet nok at loven hadde evig gyldighet, men hevdet at det var unødvendig for predikantene å formane folk til å være lydige mot den, for de som Gud har utvalgt til frelse, vil «ved Guds nådes uimotståelige tilskyndelse bli ledet til å være fromme og dydige», mens de som var dømt til evig fortapelse, «ikke hadde kraft til å lyde Guds lov».