I begynnelsen av fengselsoppholdet ville døden ha vært en befrielse med tanke på de fryktelige lidelser han måtte gjennomgå. Men nå var motet knekket på grunn av sykdom og den harde behandlingen. Han var skilt fra sine venner og levde i stadig angst og uvisshet. Dessuten var han motløs på grunn av den skjebne som hadde rammet Hus. Motet sviktet og han gikk med på å bøye seg for kirkemøtets krav. Han lovte å gå inn for den katolske tro og godtok kirkemøtets fordømmelse av den lære som Wiclif og Hus representerte, unntatt de «hellige sannheter» som de hadde forkynt. 18