De som gir undervisning til barn og ungdom, bør unngå trettende bemerkninger. Korte taler som går rett på saken, vil ha en heldig virkning. Er det noe som skal sies, så la hyppighet oppveie kortfattethet. Noen få interessante bemerkninger med korte mellomrom vil være til større hjelp enn at man gir all undervisningen på en gang. Lange taler tretter de unges sinn. For meget snakk vil endog kunne vekke avsky hos dem for åndelig belæring, akkurat som forspisning bebyrder magen og nedsetter appetitten, hvilket leder til avsky for mat. Vår undervisning til menigheten og da især til ungdommen bør gis linje på linje, bud på bud, litt her og litt der. Ikke med strenghet, men med megen mildhet skal barna ledes framover mot himmelen.