De som holder noe tilbake fra Guds skatkammer og hoper sine midler opp for sine barn, stiller barnas åndelige interesser i fare. Sine eiendeler, som er en anstøtssten for dem selv, stiller de frem på barnas sti, slik at de snubler over dem til fortapelse. Mange gjør en stor feil når det gjelder det som tilhører dette liv. De sparer mens de berøver seg selv og andre slike goder de kunne få hvis de gjorde en riktig bruk av de midler Gud har lovt dem, og de blir egoistiske og begjærlige.. De forsømmer sine åndelige interesser og blir dverger hva åndelig vekst angår, alt sammen for å kunne hope seg opp en formue som de ikke kan bruke. De etterlater sine eiendeler til barna, og i ni av ti tilfelle blir det en enda større forbannelse for deres arvinger enn det har vært for dem selv. Barn som stoler på sine foreldres formue, har ofte ingen fremgang her i livet og kommer som oftest fullstendig til kort når det gjelder å sikre seg det kommende liv.