O, at jeg var død i ditt sted! Absalom, min sønn, min sønn"! Da den seiettike hæren kom tilbake fra slagmarken og nærmer seg byen, lød seietsropene som ekko mellom fjellene. Men da de matsjerte gjennom byporten, stilnet topene, soldatene senker fanene og gikk videte med nedslåt blikk. De minnet mer om en hær som var slått enn om seierherrer, for kongen var ikke møtt frem for å by dem velkommen. Men fra salen over porten kunne de høre hans klagerop: "Min sønn Absalom! Min sønn, min sønn Absalom! O, at jeg var død i ditt sted! Absalom, min sønn, min sønn!"