Rikdom og verdslig ære kan ikke tilfredsstille sjelen. Mange blant de rike lengter etter en guddommelig forvissning, et åndelig håp. Mange lengter etter noe som vil gjøre slutt på det monotone i deres tomme liv. Mange av dem som tilhører sosieteten, merker at de har behov for noe som de ikke har. Bare noen få av dem går i kirken, for de føler at de får lite igjen for det. Den læren de hører der, rører ikke ved hjertene deres. Burde vi ikke rette en personlig appell til dem?