Forskjellige påskudd førte til at Peters henrettelse ble utsatt til etter påske. Denne tiden brukte menighetens medlemmer til dyp hjerteransakelse og alvorlig bønn. Uavbrutt bad de for Peter. De følte at arbeidet ikke kunne fortsette uten ham. De forstod at Kristi menighet kunne gå til grunne om Gud ikke grep inn på en spesiell måte.