”Lov ham, sol og måne, lov ham, alle lysende stjerner! Lov ham, du høyeste himmel, og vannet over himmelen! De skal lovsynge Herrens navn, for han befalte, og de ble skapt. Han ga dem sin plass for alltid, bestemte en ordning som ikke forgår. Lovsyng Herren fra jorden, store sjødyr og alle havdyp, ild og hagl, snø og skodde, stormvind som setter hans ord i verk.” Sl 148, 3-8. Alle Guds hjelpere i naturen blir tilkalt for å gjøre sitt for å prise Gud, den høyeste. Og hvem blant Guds skapninger kan forholde seg taus når alle stjernene baner seg vei gjennom alle hindringer, hver bris som feier over jorden, hver sky som fordunkler hvelvingen, hvert regnskyll og hver solstråle – alle istemmer koret som ærer og priser Gud som råder i himlene? Manuskript 9, 20. juni 1884. ”Turen til Multnomah Falls.”