Gud hadde æret Jerusalem høyere enn resten av verden. Han hadde «utvalgt Sion» som sin bolig. Sal 132,13. Der hadde profeter forkynt sine advarselsbudskaper i uminnelige tider. Der hadde prestene svingt røkelseskaret, og røkelsen hadde steget opp til Gud sammen med folkets bønner. Der hadde de hver dag ofret blod av lam som var slaktet - symbolet på Guds Lam. Der hadde Herren vist seg i herlighetsskyen over soningsstedet (nådestolen) i templet. Der sto den gåtefulle stigen som var bindeleddet mellom jorden og himmelen, stigen der englene gikk opp og ned og som åpnet veien inn til Det aller helligste for verden. 1 Mos 28,12; Joh 1,51. Hadde Israel som et folk vært tro mot Herren, ville Jerusalem ha bestått for alltid og vært Guds utvalgte by. Jer 17,21-25. Men dette privilegerte folkets historie vitnet om frafall og opprør. De hadde stått imot Guds nåde, misbrukt sine særlige rettigheter og sløst bort anledningene de hadde fått.