Overalt hvor de kristne søkte tilflukt, ble de jaget som ville dyr. De ble tvunget til å gjemme seg på øde steder. «De led nød, ble plaget og pint, og denne verden var dem ikke verd. De flakket omkring i ørkener og i fjellene, i huler og i jordens grotter.» Hebr 11,37-38. Tusener søkte tilflukt i katakombene. Under høydedragene utenfor Roma var det gravd lange, underjordiske ganger, og de mørke labyrintene strakte seg kilometervis utenfor bymuren. I disse underjordiske skjulestedene gravla kristne sine døde. Her fant de også et hjem når de ble mistenkt og gjort fredløse. Når Livgiveren en gang vekker opp dem som har stridd den gode strid, vil mange martyrer som har gått i døden for Kristi skyld, komme fram fra disse dystre grottene.