Stemmen ryster både jorden og himmellegemene. Det kommer et jordskjelv, «et så kraftig og stort jordskjelv som det aldri hadde vært siden det kom mennesker på jorden.» v.17-18. Det er som om himmelhvelvingen åpner og lukker seg, og stråleglansen fra Guds trone bryter igjennom. Fjellene skjelver som siv i vinden, og store steinblokker farer i alle retninger. Det høres brøl som av en storm i anmarsj. Havet koker. Orkanens øredøvende hyl lyder som røster fra demoner på plyndringstokt. Hele jorden hever seg og vugger som havets bølger. Overflaten slår sprekker. Det er som om selve grunnvollen svikter. Fjellkjeder raser sammen. Bebodde øyer forsvinner. Havnebyer som er blitt lik Sodoma i ondskap, blir slukt av de rasende bølgene.