I den utallige mengden er det mange som levde før storflommen, da folk ble svært gamle. Det er kjemper med høy intelligens som lot falne engler få kontroll over dem, og som brukte all sin dyktighet og kunnskap til å opphøye seg selv. Blant dem er fremragende genier som fikk verden til å forgude deres kunst, men som ved sin grusomhet og sine skadelige oppfinnelser forurenset jorden og ødela Guds bilde i den grad at Han måtte utrydde dem. Der er konger og hærførere som erobret riker, dristige menn som aldri tapte et slag, og stolte, ærgjerrige krigsmenn som fikk nasjoner til å skjelve. De er ikke blitt forandret i døden. Når de kommer opp av graven, fortsetter tankene i de samme banene som da de døde. De har den samme erobringslysten som da de falt. Satan rådslår med englene sine, og deretter med disse kongene, erobrerne og andre ledere. De ser på de veldige styrkene og slår fast at de som er inne i byen, er få sammenliknet med deres egen hær, og at de derfor kan slå dem. De planlegger å erobre Det nye Jerusalem med alle dets rikdommer. Alle begynner straks å forberede seg til kamp. Dyktige fagfolk framstiller våpen, og framgangsrike militærledere organiserer hæren i kompanier og divisjoner.