På universitetet utmerket Hus seg ved sin utrettelige flid og raske framgang. Han ble også respektert på grunn av sitt uklanderlige liv og sitt vennlige, vinnende vesen. Han var en oppriktig katolikk og søkte ivrig etter de åndelige velsignelsene romerkirken hevdet den kunne gi. I forbindelse med en minnehøytid gikk han til skriftemål, betalte de siste skillingene han eide og sluttet seg til prosesjonen for å få del i syndsforlatelsen som var lovt.