På samme måten som Luthers far, ville også Zwinglis foreldre at sønnen skulle få en god utdannelse, og han ble tidlig sendt bort fra sin barndoms dal. Han var svært begavet, og det ble snart vanskelig å finne lærere som kunne undervise ham. Da han var 13 år, dro han til Bern som på den tiden hadde den mest kjente skolen i Sveits. Men her skjedde det noe som lett kunne ha ødelagt livet hans. Munkene gjorde sitt beste for å få ham til å gå i kloster. Dominikanerne og fransiskanerne konkurrerte om å vinne gunst hos folket, og de prøvde å overgå hverandre med overdådige kirkeutsmykninger, praktfulle seremonier og ved å vise fram berømte relikvier og helgenbilder som kunne gjøre mirakler. Dominikanerne i Bern var klar over at dersom de kunne få tak i denne talentfulle, unge studenten, ville de oppnå både vinning og ære. Hans unge alder, hans tale- og skriveferdigheter og hans sans for musikk og poesi ville bidra mer til å trekke folk til gudstjenesten og øke inntektene for deres orden enn all den pomp og prakt de ellers kunne oppvise. Ved list og smiger prøvde de å få Zwingli til å bli medlem av klostersamfunnet.