Somme tider hendte det at en eller to av brødrene kunne sette seg bestemt imot den tolkningen som var drøftet, og de kunne si sin hjertens mening like ut. Men så snart en slik reaksjon viste seg, hevet vi møtet. Vi var enige om at i slike tilfelle skulle hver enkelt av oss få anledning til å be Gud om lys og veiledning, og hver for seg skulle vi studere strids spørsmålene uten å rådføre oss med andre. Vi skiltes som gode kamerater med vennlige ord, og vi ble enige om å møtes igjen snarest mulig for å studere spørsmålet videre. Til tider kom Guds Ånd over oss på en tydelig måte. Og når vi fikk lys over viktige sannhetspunkter, kunne vi gråte og juble sammen. Vi elsket Jesus, og vi elsket hverandre.