Etter en livslang venting ble endelig Isak født. Foreldrenes inderlige håp som nå var blitt til virkelighet, fylte Abrahams og Saras telt med glede. Men for Hagar betydde denne begivenheten slutten på hennes mest ærgjerrige forhåpninger. Ismael var nå en ung mann, og alle i leiren hadde hittil betraktet ham som arving til Abrahams rikdom og velsignelsene som var lovet hans etterkommere. Men nå ble han plutselig satt til side, og i sin stOre skuffelse hatet både mor og sønn Saras barn. Den alminnelige jubel øker deres misunnelse, inntil Ismael dristet seg til åpenlyst å håne arvingen til Guds løfte.