Midt på natten våknet Jakob. De strålende skikkelser han hadde sett i synet, var forsvunnet. Bare den stjernestrødde himmelhvelvingen og de svake konturer fra fjellene møtte hans blikk. Men han hadde en høytidelig følelse av at Gud var med ham. Et usynlig nærvær fylte ensamheten og stillheten. "Sannelig, Herren er på dette sted, og jeg visste det ikke," utbrøt han. "Her er visselig Guds hus, her er himmelens port."