Den veldige hæren marsjerte høytidelig rundt de dødsdømte murene. Alt var stille, bortsett fra lyden av de taktfaste skritt fra mange føtter og av hornsignalene som nå og da brøt morgenstillheten. De massive murene syntes å kunne trosse ethvert angrep. Etter den første rundturen så vaktmennene på muren at det fulgte en annen, tredje, fjerde, femte og sjette rundtur. Hvorfor foretok de slike merkelige manøvrer? Hva ville nå skje? De skulle ikke behøve å vente lenge på svaret. Da den syvende rundturen var slutt, stanset prosesjonen. Trompetene hadde vært tause en stund, men plutselig satte de i med et veldig drønn som fikk jorden til å riste. De solide stenmurene med sine tårn og skanseverk vaklet og falt i grus. Folket i Jeriko var lamslått av skrekk, og Israels hærskarer rykket inn i byen og tok den i besittelse. |