I gibeonittenes område lå det fire byer. Folket hadde ikke noen konge, men ble styrt av en gruppe eldste. Den viktigste byen var Gibeon. Den "var en stor by, Som en av kongebyene, . . . og alle mennene der var djerve stridsmenn". At innbyggerne i en slik by måtte ty til en så ydmykende utvei for å redde livet, er et tydelig vitnesbyrd om hvilken skrekk israelittene hadde vakt hos innbyggerne i Kanaan. Det ville ha gått langt bedre for gibeonittene om de hadde behandlet israelittene på ærlig vis. Selv om de reddet livet ved å underkaste seg Israels Gud, resulterte deres bedragerske fremferd bare i vanære og trelldom.