Ofringene som pekte frem til Kristi død, skulle bidra til å holde troen på en kommende gjenløser levende i folkers sinn. Derfor var det meget viktig at forskriftene Herren hadde gitt, ble overholdt meget nøye. Takkofrene var på en særlig måte et uttrykk for takksigelse til Gud. Når disse ofrene ble frembåret, skulle prestene bate brenne fetter på alteret. Selv hadde de rett til en bestemt del av offeret. Men størstedelen skulle gis tilbake til den som hadde brakt det, og som sammen med sine venner spiste det ved et offermåltid. På denne måten ble alles tanker i takknemlighet og tro vendt mot det store offerlam som skulle ta bort verdens synd.