Under alle de farer David hadde vært utsatt for tidligere i sitt liv, kunne han rolig legge sin sak i Guds hånd fordi han hadde god samvittighet. Herrens hånd hadde ført ham trygt forbi de utallige snarer som ble lagt i hans vei. Skyldig og ubotferdig som han nå var, unnlot han å be Gud om hjelp og veiledning. I stedet forsøkte han selv å redde seg ut av de farer som synden hadde brakt ham i. Batsebas besnærende skjønnhet hadde blitt en snare for kongen. Hun var hustruen til hetitten Uria, en av Davids tapreste og mest trofaste soldater. Ingen kunne forutse hva følgen ville bli dersom forbrytelsen ble kjent. |