På universitetet utmerket Hus seg ved sin utrettelige flid og raske fremgang. Han ble også respektert på grunn av sitt uklanderlige liv og sitt vennlige, vinnende vesen. Han var en oppriktig katolikk og søkte ivrig etter de åndelige velsignelser romerkirken mente å kunne gi. I anledning av en minnehøytid gikk han til skrifte, betalte de siste skillinger han eide, og sluttet seg til prosesjonen for å få del i syndsforlatelsen som var lovt.