Sakarja kjente godt til hvordan Abraham fikk et barn i sin alderdom, fordi han trodde at han som hadde gitt løftet, var trofast. Men i dette øyeblikket tenker den aldrende presten på den menneskelige skrøpelighet. Han glemmer at det som Gud har lovt, er han også i stand til å utføre. Hvilken motsetning er det ikke mellom denne vantro og den rene, barnlige tro som Maria la for dagen! Slik svarte den unge kvinnen fra Nasaret på engelens hilsen: «Jeg er Herrens tjenerinne, la det skje med meg som du har sagt.»1