Da du hadde medgang, gjennomførte du ikke de beslutningene du hadde tatt i motgangens tid. Rikdommens bedrag førte deg bort fra dine forsetter. Du fikk større bekymringer. Din innflytelse ble større. Når de trengende fant lindring for lidelse, opphøyet de deg, og du lærte deg til å elske ros fra stakkars dødelige menneskers lepper. Du oppholdt deg i en populær by og anså det for nødvendig av hensyn til ditt yrke og for å opprettholde din innflytelse, at dine omgivelser noenlunne svarte til din forretning. Men du gikk for vidt. I altfor høy grad lot du deg lede av andres meninger og dømmekraft. Du brukte midlene unødvendig bare for å tilfredsstille øynenes lyst og livets stolthet. Du glemte at det var Herrens penger du hadde mellom hendene. Når du ga ut pengemidler som bare ville oppelske forfengelighet, tenkte du ikke på at engelen som skriver ned, har en beretning som du kommer til å skamme deg over når du møter den igjen. Idet engelen pekte på deg, sa han: "Du priste deg selv, men du opphøyde ikke Gud." Til og .med roste du deg av den kjensgjerning at det sto i din makt å kjøpe disse ting...