Så fortalte han at han hadde lagt merke til at en bror, en fattig fisker, hadde følelsen av at han ikke ble aktet så høyt som han burde, og at bror Howland og andre mente at de sto høyere enn han. Dette var ikke sant, men for ham så det slik ut, og han hadde vært borte fra møtene i flere uker. Bror Howland gikk til hans hjem, la seg på kne for ham og sa: "Min bror, tilgi meg. Hva er det jeg har gjort?" Mannen tok ham i armen og prøvde å få ham til å stå opp på sine føtter. "Nei," sa bror Howland, "hva har jeg gjort mot deg?" "Jeg har ikke noe imot deg." "Jo, det må du sikkert ha," sa bror Howland, for engang kunne vi snakke sammen, men nå snakker du ikke til meg, og jeg vil gjerne vite hva som er i veien." "Reis deg opp, bror Howland," sa han. "Nei," sa bror Howland, "det gjør jeg ikke." "Så må jeg bøye meg ned," sa han og falt på kne og bekjente hvor barnaktig han hadde vært og hvor mange dårlige tanker han hadde huset. "Og nå," sa han, "vil jeg legge dem alle sammen til side."