Leger mente at det kunne legges en sølvsnor I min nese for å holde den i form. Dette ville ha vært meget smertefullt og de fryktet at det ville være til liten nytte, da jeg hadde mistet så mye blod og blitt utsatt for et slikt kraftig sjokk, at min bedring var meget tvilsom. Selv om jeg kom meg igjen, mente di at jeg kun kunne hadde en kort tid igjen å leve. Jeg var nesten skrumpet inn til et skjelett.