Bror B, du virker ivrig til å finne ut hva som har blitt sagt sagt angående din stilling i menigheten og hva våre tanker er om dette. Det var nettopp det jeg har skrevet. Jeg fryktet for deg på grunn av det jeg har blitt vist om dine særegenheter. Du handler på impuls. Du vil be hvis du føler for det og tale dersom du føler for det. Du vil gå til møte hvis du har lyst og bli hjemme hvis ikke. Du mangler sterkt selvoppofrelsens ånd. Du har rådført deg med dine egne ønsker og bekevemmelighet og har behaget deg selv, i stedet for å føle at du skulle behage Gud. Plikter, plikter! ved din post, hele tiden. Har du lyttet som en Kristi kors' soldat? Hvis så, unnskylder dine følelser deg ikke fra å gjøre dine plikter. Du må være villig til å tåle motgang som en god soldat. Dra utenfor leiren, bær vanæren; for slik gjorde din frelses anfører. En pastor, eller en eldste eller en menighetstjeners kvalifikasjon for sin stilling er, at ”som en Guds husholder en mann som det ikke er noe å utsette på, ikke egenrådig, ikke oppfarende, ikke henfallen til drikk eller voldsom, ikke ute etter skammelig vinning, men gjestfri, glede seg over alt godt, sindig, rettferdig, from, avholdende; han skal holde fast ved det troverdige ord i overensstemmelse med læren, slik at han kan være i stand til både å formane med den sunne lære og å overbevise de som sier imot.”