Du lytter til en preken; sannheten rører ved deg og de edlere krefter i ditt sinn vekkes til å kunne styre dine handlinger. Du ser hvor lite du har ofret for Gud, hvor mye selvet har blitt bevart og du vakler til det rigtige når du blir påvirket av sannheten; men når du går bort fra den hellige, helliggjørende og beroligende påvirkning, så har du den ikke i ditt eget hjerte og faller snart i denne samme ufruktbare og ikke milde følelsestilstand. Arbeid, arbeid, du må arbeide; hjerne, ben og muskler er belastet til det ytterste for å tjene det som din forestilling forteller du må ha, ellers vil trange kår og sult være ditt lodd. Dette er et av Satans bedrag, en av hans listige snarer somleder deg til evig fortapelse. ”Hver dag har nok med sin plage.” Men du skaper for deg selv en trengselstid på forhånd.