En følelse av plikt fikk meg til å gå til møtet og jeg gikk med full forsikring i mitt sinn at alt ville bli godt. Mens vi var bøyd foran Herren, ble mitt hjerte trukket inn i bønn og fylt med en fred som kun Kristus (46) kan gi. Min sjel gledet seg i Frelserens kjærlighet og fysisk styrke forlot meg. Med barnlig tro kunne jeg kun si: Himmelen er mitt hjem og Kristus min Forløser.