De første fire bud tillater ingen adskillelse fra Guds kjærlighet. Det er heller ikke noe annet som skal få lov til å skille, eller ha del i, vår enestående glede i ham. Ting som får del i denne kjærligheten og fjerner dem fra sjelens enestående kjærlighet til Gud, hva det enn er, er å se på som en avgud. Våre kjødelige hjerter vil klynge seg til våre avguder og forsøke å få dem med; men vi kan ikke komme frem før vi legger dem bort, for de vil skille oss fra Gud. Menighetens store Overhode har valgt sitt folk ut fra verden og forlanger at de skal være skilt fra den. Han har gjort det slik at ånden fra hans påbud skal dra dem til ham selv og skille dem fra verdens elementer. Å elske Gud og holde hans bud er langt fra å elske verdens fornøyelser og vennskap. Der er ingen samklang mellem Kristus og Belial. Guds folk kan trygt stole på ham alene og uten frykt trenge seg frem på lydighetens vei.
---------------- |