Ellen G. Whites hjerte frydet seg, da hun fikk treffe representanter fra det verdensomspennende arbeid, da de samlet seg i Washington D.C. våren 1909 til Generalkonferense. Det ble hennes siste reise østpå, og det ble den siste generalkonferense hun tok del i. Hun var nå 81 år gammel og hadde viet et langt livs tjeneste til Herrens sak. Hun hadde sett verket vokse fra de strevsomme første dager, da det kun var en håndfull mennesker som holdt den syvende dag hellig og som så frem til Kristi nære komme. Nu var de 85.000, og det var 1.200 ansatte ordinerte prester. Idet Ellen White stod foran Generalkonferensen, ble hun inspirert til å tale om store betydningsfulle emner som skulle betraktes på ny. Blant disse var helsereformen. I 45 år hadde hun ført an i undervisningen av de store prinsipper i et helsebringende levesett som det var blitt fremstilt for henne i syn. Hun hadde sett frukten av denne lære. Det var imidlertid noen som stadig satt på gjerdet, andre var tilbøyelige til ekstremisme; således gjennomgikk hun vår posisjon og vår lære punkt for punkt. Denne uttalelse før Generalkonferensens deltakelse (medvirken) danner et viktig kapittel i det 9. bind.