Da pavens representant fikk vite at Luther hadde flyktet, ble han både overrasket og rasende. Han hadde regnet med store æresbevisninger for sin fasthet og kløkt i møte med denne forstyrrer av kirkefreden, men han ble skuffet. I et brev til kurfyrst Fredrik av Sachsen ga han uttrykk for sin harme. Han uttalte en bitter fordømmelse av Luther og forlangte at kurfyrsten enten skulle sende ham til Roma eller utvise ham fra Sachsen.